onsdag 25. mars 2015

Pave Frans om teologiens kall

Brev fra pave Frans til rektor for Det pavelige katolske universitet i Argentina











Kjære Bror,
Feiringen av hundreårsjubileet for det teologiske fakultet ved Det katolske universitetet er et viktig øyeblikk for kirken i Argentina. Jubileet faller sammen med 50 årsjubileet for avslutningen av Det annet Vatikankonsil, som var en oppdatering og en nylesning av evangeliet ut fra samtidens kulturelle perspektiv. Det skapte en irreversible bevegelse for fornyelse som kommer fra Evangeliet. Nå er det på tide å gå videre.

Men hvordan skal vi gå videre? Å undervise og studere teologi betyr å leve ved fronten, der Evangeliet møter menneskenes behov med det som blir forkynt for dem, på en omfattende og betydningsfull måte. Vi bør vokte oss for en teologi som sliter seg ut i akademiske diskusjoner eller som betrakter menneskeheten fra et glasslott. Man lærer for å leve: teologi og hellighet er et udelelig binom.

Derfor må den teologien dere utvikler være grunnlagt på Åpenbaringen og Tradisjonen, men den bør også ledsage kulturelle og sosiale prosesser, særlig i vanskelige overgangstider. I vår tid bør teologien også påta seg ansvar for konflikter: ikke bare dem vi opplever innenfor Kirken, men også dem som angår hele verden og som finnes på gatene i Latin-Amerika. Ikke tilpass dere en kontorteologi. Måtte stedet for deres ettertanke være ved grensene. Og fall ikke for fristelsen til å male dem, parfymere dem, tilpasse dem litt og gjøre dem tamme. De gode teologene, likesom de gode hyrdene, lukter av landsby og bakgater, og med sine refleksjoner heller de olje og vin i menneskenes sår. La teologien være uttrykk for en kirke som er ”et feltsykehus”, som lever ut sin frelses- og helbredelsesmisjon i verden. Barmhjertighet er ikke bare en pastoral holdning, men selve substansen i Jesu Evangelium. Jeg vil gjerne oppmuntre dere til å studere hvordan man kan gjenspeile barmhjertighetens sentrale plass i de forskjellige teologiske disiplinene, som vår dogmatikk, morallære, spiritualitet, kanonisk rett og så videre.

Uten barmhjertighet står vår teologi, rettslære, og pastoralundervisning i fare for å henfalle til byråkratisk eller ideologisk smålighet, hvis egen natur ønsker å temme mysteriet. Å forstå teologi er å forstå Gud, som er Kjærlighet.

Så hvem er den teologistudenten som UCA er blitt kalt til å utdanne? Absolutt ikke en ”museums”teolog, som samler data og informasjon om Åpenbaringen, men uten egentlig å vite hva han skal gjøre med dem. Og heller ikke en passiv tilskuer til historien. En teolog som er utdannet ved UCA må være en person som er i stand til å forme menneskeheten rundt seg, å formidle den kristne sannhet i en menneskelig dimensjon; ikke være en intellektuell uten talent, en etiker uten godhet, eller en hellighetens byråkrat. Jeg ber til Jomfru Maria, Visdommens sete og Den guddommelige nådes Mor om at hun må ledsage oss når vi feirer dette jubileet.
(Hils studentene, de ansatte, professorene og andre autoriteter ved fakultetet, og vær så snill ikke å glemme å be for meg). Måtte Jesus velsigne deg og Den hellige Jomfru våke over deg.

Med broderlig hilsen,
Vatikanet, 3. Mars 2015.

Franciscus

(Oversatt av Mette Nygård)
Publisert med tillatelse fra oversetter og Katarinahjemmet.

sjk