Et viktig opprydningsarbeid om religion og kultur


Religion og kultur. Ein fleirfagleg samtale.
Arve Brunvoll, Hans Bringeland, Nils Gilje og Gunnar Skirbekk (red.)
Universitetsforlaget 2009
200 s.
Pris: 309,-


En gruppe sentrale fagfolk innen ulike fag møttes på Norsk Lærerakademi i Bergen 18.-19. oktober i 2007 til et symposium og en flerfaglig samtale om religion og kultur. Dette er to mangslungne og uoversiktlige begreper, men ikke desto mindre er det derfor bra at det brukes tid og krefter på å forsøke å avklare hva de handler om.

I etterkant er bearbeidede versjoner av foredragene fra Bergen samlet i en bok, redigert av herrene Arve Brunvoll, Hans Bringeland, Nils Gilje og Gunnar Skirbekk, slik at vi som ikke var tilstede i vestlandshovedstaden, også får mulighet til å få del i det som ble diskutert. I tillegg til redaktørene har Ingvild Sælid Gilhus, Otto Krogseth, Jan-Olav Henriksen, Anne Sofie Roald og Sigurd Skirbekk, levert bidrag til boken.

Jeg skal ikke innlate meg på å referere hele innholdet i boken, det er det ikke plass til i en kort bokomtale som dette. Det kan slås fast at boken har en gjennomgående svært høy kvalitet.

Etter en informativ innledning skrevet av teologen Hans Bringeland, følger det faglig solide og interessante bidrag på løpende bånd. Krogseths tekst er innholdstung, men formmessig krevende. (Jeg vil ikke legge skjul på at setninger som ”Kulturbegrepets kompleksitet henger sammen både med bredde og omfang og dets henvisthet på dybde og dialektikk, på ulike nivåer og lag i begrepsbetydningen”, ikke uten videre var med på å klargjøre saksforholdet for min del.) Det er likevel liten tvil om at de mer både form- og innholdsmessig mer krevende bidragene i boken, som nevnte Krogseths, Nils Giljes, og Gunnar Skirbekks bidrag, er med på å løfte det faglige innholdet.

Jeg vil fremheve Jan-Olav Henriksens tekst som usedvanlig klargjørende når det gjelder spørsmålet om hva religion er. Denne teksten bør sporenstreks føres opp på alle pensumlister i fag som tematiserer religion og kultur, enten det er religionsvitenskap, teologi, sosialantropologi, religionssosiologi eller andre fag. På de ti sidene teksten består av, foretas det et imponerende opprydningsarbeid, og det i et fagspråk som burde være lett tilgjengelig for de aller fleste. Kort sagt forbilledlig utført!

Et annet bidrag som jeg fikk mye ut av var Hans Bringelands tekst ”Religionen som kulturberar”. Med henvisning til viktige (tyske) tenkere som Weber, Troeltsch, Habermas, Ratzinger, tar Bringeland leseren med gjennom sentrale spørsmål i forbindelse med religionens plass i samfunnet i en moderne (og kanskje postmoderne) kontekst. (Jeg likte nok også denne teksten fordi den har så mange tilknytningspunkter til et av mine egne faglige interessefelt.)

Det sosiologiske perspektivet er representert ved Sigurd Skirbekk, som leverer en velfundert kultur- og samfunnsanalyse. Hvis jeg likevel skal påpeke et savn ved boken, må det være at den mangler et religionssosiologisk bidrag, i betydningen en i snevrere forstand empirisk fundert tekst. Ellers hadde det kanskje gjort seg å finne frem til et litt mer tiltalende design av bokens forside?

Samlet sett både håper og tror jeg at Brunvoll et al. (red.) blir en hyppig brukt referanse i årene som kommer. Boken fortjener absolutt det.

Anmeldt av Olav Hovdelien

sjk

...

Konsilet som kontinuitet

Vatican II - Renewal within Tradition
Lamb & Levering (eds)
Oxford University Press 2008
488 s.
Pris: paperback 150,- (capris.no) hardback 667,-






Det er umulig å tenke seg Den katolske kirke i dag uten Det annet Vatikankonsil. Konsilet har hatt avgjørende betydning for Kirkens videre utvikling selv om det neppe er noen enighet i sikte når det gjelder å definere denne innvirkningen. Hvor mye av Kirkens beskaffenhet i dag skyldes konsilet og hvor mye andre faktorer, som raskt endrede samfunnsforhold, globalisering, antiautoritære strømninger etc. etc.? Det er naturligvis umulig å gi noe eksakt svar på dette fordi konsilet selv, både som hendelse og i kraft av de dokumenter det produserte, har vært en aktør i den videre sosiale verdenshistorien.

Et annet spørsmål, ettertrykkelig tematisert av pave Benedikt XVI, gjelder de to motstridende tolkningsrammer konsilet har fått, henholdsvis bruddets og kontinuitetens hermeneutikk. Paven selv er som kjent en talsmann for sistnevnte, og i dette får han selskap av forfatterne som har bidratt til Vatican II - Renewal within Tradition. Bokens tittel er en villet programerklæring, og som innledende kapittel har utgiverne tatt med Benedikts julehilsen til den romerske kurie fra 2005, selve Magna Charta for kontinuitetens hermeneutikk.

En så tydelig vinkling på utgivelsen kunne vært en hemsko, men slik prosjektet er gjennomført, blir det ikke det. Boken inneholder essays for hvert av konsilets dokumenter; konstitusjonene får to, de andre ett hver. Inneholdet av dokumentene refereres og siteres slik at man etter å ha lest et kapittel har ganske gode begreper om hva man finner i det aktuelle konsildokumentet. Selve teksten er aldri langt unna. Viljen til å se dokumentene innen tradisjonen gir ikke forfatterne skylapper, men en felles metode som går ut på å lese konsiltekstene sammen med tidligere offisielle dokumenter fra paver, kurieavdelinger og konsiler. Til en viss grad blir også postkonsiliære dokumenter, herunder kirkeretten fra 1983, trukket inn, og mange av kapitlene bringer historien om hvordan dokumentene ble bearbeidet og fant sin endelige form under konsilets arbeid. Vekten ligger på tekst- og innholdshistorie, ikke på personer og fraksjoner. Historien slik den fortelles, er fri for sladder og personkarakteristikker, men det betyr ikke at den mangler dramatisk nerve. Spenningen ligger i saken selv.

Redaktørene har klart å samle et vell av sterke navn, med klar overvekt av amerikanere. (Kanskje det også kan forklare at teksten blir så tilgjendelige? Amerikanske akademikere er ofte flikere enn sine europeiske kolleger her.) Blant bidragsyterne finnes kardinal Avery Dulles S.J., Charles Morerod OP og Khaled Anatolios. Høydepunktet for denne leseren kommer helt i begynnelsen med Avery Dulles' mesterlige Nature, Mission and Structure in the Church. Alle skriver innenfor sine fagfelt, de har til dels en pregnant stil og blandingen av stemmer gjør boken alt i alt mer lesverdig.

Det er godt gjort å gi så mange bidrag et såpass ensartet preg, men noen ganger kunne jeg ønske at redaktørene hadde anstrengt seg enda mer i denne retning. Kapittelet om Nostra Aetate fortaper seg i en uklar historisk ekskurs om Kirkens forhold til jødedommen gjennom tidene uten å klare å samle trådene til en dogmatisk evaluering. Det er også knyttet klare spørsmålstegn til den historiske gjennomgangen som sådan, ikke så rart gitt materiens kompleksitet, men likevel! Innledningen til kapitlet om Dignitatis Humanae, derimot, er et eksempel på at en historisk gjennomgang kan tjene som nødvendig bakteppe for utlegningen av selve konsilteksten. Det er godt og lærerikt.

I presentasjonene av de ulike konsildokumentene blir både kontinuitet og utvikling synlig, og leseren får enkel tilgang på et vell av stoff og muligheter til å grave videre på egen hånd. Teologi er blant annet en historisk vitenskap, og dette kommer tydelig til syne i denne utgivelsen. Forfatterne har sine poenger, men leseren settes også i stand til å etterprøve påstandene og tenke selv. Uansett kirkelig ståsted vil man lære mye av kapitlene i denne boken, og ikke minst få et grunnlag for en mer informert refleksjon rundt konsilet, hinsides billige slagord. At alt dette er samlet mellom to permer, riktignok i et ganske kompakt format, gjør den til en uvurderlig referanse og et must for teologiske biblioteker.

Anmeldt av Heidi Øyma

sjk

...