Pave Frans om teologiens kall
Brev fra pave Frans til rektor for Det pavelige katolske
universitet i Argentina
Kjære Bror,
Feiringen av hundreårsjubileet for det teologiske fakultet
ved Det katolske universitetet er et viktig øyeblikk for kirken i Argentina.
Jubileet faller sammen med 50 årsjubileet for avslutningen av Det annet
Vatikankonsil, som var en oppdatering og en nylesning av evangeliet ut fra
samtidens kulturelle perspektiv. Det skapte en irreversible bevegelse for
fornyelse som kommer fra Evangeliet. Nå er det på tide å gå videre.
Men hvordan skal vi gå videre? Å undervise og studere
teologi betyr å leve ved fronten, der Evangeliet møter menneskenes behov med
det som blir forkynt for dem, på en omfattende og betydningsfull måte. Vi bør
vokte oss for en teologi som sliter seg ut i akademiske diskusjoner eller som
betrakter menneskeheten fra et glasslott. Man lærer for å leve: teologi og
hellighet er et udelelig binom.
Derfor må den teologien dere utvikler være grunnlagt på
Åpenbaringen og Tradisjonen, men den bør også ledsage kulturelle og sosiale
prosesser, særlig i vanskelige overgangstider. I vår tid bør teologien også
påta seg ansvar for konflikter: ikke bare dem vi opplever innenfor Kirken, men
også dem som angår hele verden og som finnes på gatene i Latin-Amerika. Ikke tilpass
dere en kontorteologi. Måtte stedet for deres ettertanke være ved grensene. Og
fall ikke for fristelsen til å male dem, parfymere dem, tilpasse dem litt og
gjøre dem tamme. De gode teologene, likesom de gode hyrdene, lukter av landsby
og bakgater, og med sine refleksjoner heller de olje og vin i menneskenes sår.
La teologien være uttrykk for en kirke som er ”et feltsykehus”, som lever ut
sin frelses- og helbredelsesmisjon i verden. Barmhjertighet er ikke bare en
pastoral holdning, men selve substansen i Jesu Evangelium. Jeg vil gjerne
oppmuntre dere til å studere hvordan man kan gjenspeile barmhjertighetens
sentrale plass i de forskjellige teologiske disiplinene, som vår dogmatikk,
morallære, spiritualitet, kanonisk rett og så videre.
Uten barmhjertighet står vår teologi, rettslære, og
pastoralundervisning i fare for å henfalle til byråkratisk eller ideologisk
smålighet, hvis egen natur ønsker å temme mysteriet. Å forstå teologi er å
forstå Gud, som er Kjærlighet.
Så hvem er den teologistudenten som UCA er blitt kalt til
å utdanne? Absolutt ikke en ”museums”teolog, som samler data og informasjon om
Åpenbaringen, men uten egentlig å vite hva han skal gjøre med dem. Og heller
ikke en passiv tilskuer til historien. En teolog som er utdannet ved UCA må være
en person som er i stand til å forme menneskeheten rundt seg, å formidle den
kristne sannhet i en menneskelig dimensjon; ikke være en intellektuell uten
talent, en etiker uten godhet, eller en hellighetens byråkrat. Jeg ber til
Jomfru Maria, Visdommens sete og Den guddommelige nådes Mor om at hun må
ledsage oss når vi feirer dette jubileet.
(Hils studentene, de ansatte, professorene og andre
autoriteter ved fakultetet, og vær så snill ikke å glemme å be for meg). Måtte
Jesus velsigne deg og Den hellige Jomfru våke over deg.
Med broderlig hilsen,
Vatikanet, 3. Mars 2015.
Franciscus
(Oversatt av Mette Nygård)
Publisert med tillatelse fra oversetter og Katarinahjemmet.
sjk
sjk
