David Tracys forelesning i OsloOslo katolske bispedømme og Kommisjonen for interreligiøs dialog arrangerte torsdag 2. oktober seminar i Mariagården, med den amerikanske, katolske teologen David Tracy (1939-), fra University of Chicago. Biskop Bernt Eidsvig, Can.Reg. ønsket velkommen og introduserte foredragsholderen. Etter professor Tracys foredrag var det anledning til spørsmål og samtale.
Tracy er en av dagens mest innflytelsesrike teologer, og har publisert arbeider innen en rekke teologiske og filosofiske emner. Mest kjent er han kanskje for sine arbeider innen fagområder som teologisk hermeneutikk og interreligiøs dialog, hvor han har høstet stor anerkjennelse. Han har blant annet publisert Blessed rage for order: The new pluralism in theology (1988), Dialogue with the other: The inter-religious dialogue (1990), Plurality and ambiguity: hermeneutics, religion, hope (1994), On naming the present: God, hermeneutics and Church (1994). Han arbeider nå med en ny bok innen emnet interreligiøs dialog.
Besøket fra Tracy ble arrangert i samarbeid med Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo, og støttet av Fritt Ord. 1. oktober holdt han foredraget “Conditions for Interreligious Discourse: On Naming the Religious Real as the Infinite”, ved TF.
Tittelen på foredraget i Mariagården var "Augustine – A Key to all Western Theology - Catholic and Protestant", og handlet om St. Augustins enorme innflytelse på vestlig tenkning. Det finnes knapt en tenker av format som ikke er påvirket av Augustin, påpekte Tracy, og gjennomgikk hans innflytelse ikke bare på tenkere som St. Thomas Aquinas, Luther, Calvin, Rahner og Balthasar, men også Heidegger, Wittgenstein, Lyotard og Derrida er tydelig påvirket av Augustin. Derrida skal f.eks. på en særlig måte ha identifisert seg med Augustin, siden de begge er nordafrikanere, og har erfart hvordan dette har gitt dem begge outsiderstatus i Europa.
Tracy kjenner naturligvis de mest kjente bøkene til Augustin, som Confessiones og De Civitate Dei, men mente at vi har vel så mye å lære av hans mindre kjente verker, som hans bibelkommentarer (særlig til Genesis, Johannesevangeliet og Salmenes bok), hans prekener, og brevene. Her møter vi en mer ukjent, ikke-polemisk Augustin, påpekte Tracy. Det er behov for et nytt blikk på Augustin, og en nylesning av hans forfatterskap. Her er det mye å hente, ikke minst i forbindelse med økumeniske samtaler.
Ifølge Tracy har vil også mye å lære av Augustins realistiske, og kanskje pessimistiske fremstilling av menneskets situasjon i verden, i møte med dagens nyreligiøse overdrevne livsoptimisme.
Avslutningsvis sa Tracy at det er mye hos Augustin som ikke har kommet godt nok frem i forskningen, f.eks. Augustins tenkning innen sentrale teologiske temaer som kristologi og mariologi, og utfordret med dette sine tilhørere.
O.H.
.
Tracy er en av dagens mest innflytelsesrike teologer, og har publisert arbeider innen en rekke teologiske og filosofiske emner. Mest kjent er han kanskje for sine arbeider innen fagområder som teologisk hermeneutikk og interreligiøs dialog, hvor han har høstet stor anerkjennelse. Han har blant annet publisert Blessed rage for order: The new pluralism in theology (1988), Dialogue with the other: The inter-religious dialogue (1990), Plurality and ambiguity: hermeneutics, religion, hope (1994), On naming the present: God, hermeneutics and Church (1994). Han arbeider nå med en ny bok innen emnet interreligiøs dialog.
Besøket fra Tracy ble arrangert i samarbeid med Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo, og støttet av Fritt Ord. 1. oktober holdt han foredraget “Conditions for Interreligious Discourse: On Naming the Religious Real as the Infinite”, ved TF.
Tittelen på foredraget i Mariagården var "Augustine – A Key to all Western Theology - Catholic and Protestant", og handlet om St. Augustins enorme innflytelse på vestlig tenkning. Det finnes knapt en tenker av format som ikke er påvirket av Augustin, påpekte Tracy, og gjennomgikk hans innflytelse ikke bare på tenkere som St. Thomas Aquinas, Luther, Calvin, Rahner og Balthasar, men også Heidegger, Wittgenstein, Lyotard og Derrida er tydelig påvirket av Augustin. Derrida skal f.eks. på en særlig måte ha identifisert seg med Augustin, siden de begge er nordafrikanere, og har erfart hvordan dette har gitt dem begge outsiderstatus i Europa.
Tracy kjenner naturligvis de mest kjente bøkene til Augustin, som Confessiones og De Civitate Dei, men mente at vi har vel så mye å lære av hans mindre kjente verker, som hans bibelkommentarer (særlig til Genesis, Johannesevangeliet og Salmenes bok), hans prekener, og brevene. Her møter vi en mer ukjent, ikke-polemisk Augustin, påpekte Tracy. Det er behov for et nytt blikk på Augustin, og en nylesning av hans forfatterskap. Her er det mye å hente, ikke minst i forbindelse med økumeniske samtaler.
Ifølge Tracy har vil også mye å lære av Augustins realistiske, og kanskje pessimistiske fremstilling av menneskets situasjon i verden, i møte med dagens nyreligiøse overdrevne livsoptimisme.
Avslutningsvis sa Tracy at det er mye hos Augustin som ikke har kommet godt nok frem i forskningen, f.eks. Augustins tenkning innen sentrale teologiske temaer som kristologi og mariologi, og utfordret med dette sine tilhørere.
O.H.
.
