"På tide å snakke om Gud"
Kardinal Walter Kaspers forelesning på Château Neuf
I forbindelse med feiringen av Det teologiske Menighetsfakultets 100-årsjubileum var kardinal Walter Kasper invitert til Oslo for å delta i feiringen. I den forbindelse holdt han en åpen forelesning på Château Neuf 11. oktober 2008.
Forelesningen ble holdt på engelsk, og i programmet stod det at kardinalen skulle snakke om The Present Ecumenical Situation: Current Challenges From a Roman Catholic Point of View. Det ble ikke oppgitt hvorfor overskriften for forelesningen ble skiftet ut med The Time is Now Right to Speak of God, men det kan neppe ha vært fordi kardinal Kasper ikke var i stand til å si noe fornuftig om det først oppgitte temaet.
Walter Kasper er kjent som fremtredende fagteolog, og var blant annet redaktør for Lexikon für Theologie und Kirche. Han ble kardinal i 2001 under Johannes Paul II, og er i dag president for Det pavelige råd for fremme av kristen enhet. Kasper har en doktorgrad i systematisk teologi fra Universitetet i Tübingen (1954) med avhandlingen Lehre von der menschlichen Erkenntnis in den Quaestiones disputatae de veritate des Thomas von Aquin. Han var assistent for Leo Scheffczyk og Hans Küng frem til sin habilitation, med en avhandling om historiefilosofi og historieteologi i Schellings senere filosofi. Kasper har vært professor i dogmatikk ved Universitetet i Münster og senere i Tübingen.
Kardinal Walter Kaspers forelesning på Château Neuf
I forbindelse med feiringen av Det teologiske Menighetsfakultets 100-årsjubileum var kardinal Walter Kasper invitert til Oslo for å delta i feiringen. I den forbindelse holdt han en åpen forelesning på Château Neuf 11. oktober 2008.
Forelesningen ble holdt på engelsk, og i programmet stod det at kardinalen skulle snakke om The Present Ecumenical Situation: Current Challenges From a Roman Catholic Point of View. Det ble ikke oppgitt hvorfor overskriften for forelesningen ble skiftet ut med The Time is Now Right to Speak of God, men det kan neppe ha vært fordi kardinal Kasper ikke var i stand til å si noe fornuftig om det først oppgitte temaet.
Walter Kasper er kjent som fremtredende fagteolog, og var blant annet redaktør for Lexikon für Theologie und Kirche. Han ble kardinal i 2001 under Johannes Paul II, og er i dag president for Det pavelige råd for fremme av kristen enhet. Kasper har en doktorgrad i systematisk teologi fra Universitetet i Tübingen (1954) med avhandlingen Lehre von der menschlichen Erkenntnis in den Quaestiones disputatae de veritate des Thomas von Aquin. Han var assistent for Leo Scheffczyk og Hans Küng frem til sin habilitation, med en avhandling om historiefilosofi og historieteologi i Schellings senere filosofi. Kasper har vært professor i dogmatikk ved Universitetet i Münster og senere i Tübingen.
Kaspers kulturanalyse
Kasper åpnet foredraget med å rose MF for deres "ecumenical inclusiveness", og takket for invitasjonen til fakultetets 100-årsfeiring. Han påpekte at han gjerne ville besvare spørsmål om økumeniske utfordringer, men at selve foredraget ville handle om at det nå er på tide å snakke om Gud. Det oppgitte emnet innen økumenikk, ble altså byttet ut med et samlende foredrag som kanskje best kan innpasses innen fagområdet apologetikk.
Mer konkret fikk tilhørerne først en lang og innsiktsfull, om enn ikke i særlig grad overraskende, religionssosiologisk og kulturanalytisk analyse av bakgrunnen for dagens større åpenhet for det som gjerne betegnes som åndelige eller religiøse spørsmål. I den andre delen av forelesningen trakk kardinalen noen teologiske linjer på bakgrunn av denne analysen.
I begynnelsen av forelesningen gav Kasper sin tilslutning til den religionsfenomenologiske påstanden om gudstro som noe universelt, noe som kan gjenfinnes i litt ulike former i alle kulturer. Dette med henvisning til det som antropologene tidligere omtalte som "primitive kulturer", via Platons filosofi og forestillingene som vi kjenner fra Det gamle testamentet. Gudstro har vært en sentral kulturell fellesnevner, helt frem til den ateistiske religionskritikken vokste frem, særlig i annen halvdel av det nittende århundre, med Friedrich Nietzsche som en sentral tenker.
Sekulariseringstesens svekkelse og metanarrativenes sammenbrudd
Det som innen religionssosiologien omtales som den klassiske sekulariseringstesen, dvs. tanken om at religionene vil miste sin kraft og innflytelse i takt med modernitetens fremmarsj, kjenner vi fra Max Weber. Kasper mente at denne nådde sitt toppunkt på 1970- og 1980-tallet. I dag står denne sekulariseringstesen mye svakere, og Europa fremstår som et unntak i en verden der religionen står sterkt.
Et sentralt eksempel på at tiden har forandret seg, fant Kasper i tenkningen til sin landsmann, Dietrich Bonhoeffer – hans sene teologiske tenkning, som var innflytelsesrik for noen tiår siden, men som kanskje fremstår som mindre aktuell i dag. Tilsvarende er ateismen i Richard Dawkins’ skikkelse for lengst blitt avkledd som en form for lite troverdig fundamentalisme.
Kasper henviste videre til Horkheimer og Adornos enigmatiske og pessimistiske klassiker Opplysningens dialektikk fra 1947, som forkynner at progresstanken er svekket, om ikke død. Derfra gikk Kaper videre til å referere sentralt postmodernistisk tankegods, tanken om "metanarrativenes sammenbrudd", og om den såkalte svake tenkningen, som vi blant annet kjenner fra Gianni Vattimo. Denne utviklingen ført til en nærmest militant agnostisisme, som ofte har utviklet seg til en form for nihilisme, påpekte Kasper.
På den annen side har metanarrativenes sammenbrudd og postmodernismen ført til en merkbart fornyet interesse for myter. Gudstro er igjen blitt sosialt akseptabelt. "This new situation is ambivalent", påpekte Kasper, og vi vet ikke hva som kommer ut av den. Kanskje fører denne utviklingen til en tilbakevending til religion, men dette gjelder ikke nødvendigvis den kristne tro. Vi vet ikke hva som kommer til å skje, men denne nye situasjonen gjør at teologien likevel har fått en sjanse.
På tide å snakke om Gud
På bakgrunn av sin religionssosiologiske og kulturanalytiske analyse reiser så Kasper spørsmålet: Hvordan skal vi så snakke om Gud i dag?
Den riktige måten å gjøre dette på, i henhold til kardinal Kasper, er å henvise til den åpenbarte Gud, Bibelens Gud, slik han er åpenbart i Jesu ansikt. Gud er en levende Gud, og vi må våge å snakke om ham, uten å la teologien forfalle til å bare handle om etikk og mellommenneskelig forståelse.
På den annen side er det nødvendig at vi som kristne ikke fremtrer som arrogante eiere av den åpenbarte sannheten. Den slags holdninger er "highly dangerous", og i slekt med visse former for militant teisme slik vi kjenner dette fra andre religioner. Vi må ta avstand fra alle former for religiøs fundamentalisme, og stadig minne oss om nødvendigheten av å holde troen og fornuften sammen, påpekte Kasper. Her har vi mye å lære av pave Benedikt XVI, både hans etter hvert kjente Regensburg-tale; også encyklikaene Deus caritas est og Spe salvi minner oss om dette.
"So now it is the right time to speak of God", avsluttet Kasper. Dette må gjøres langs dialogens vei.
O.H.
(Hele foredraget er publiser i pdf-format på http://mf.no/index.cfm?id=212899)
.
Kasper åpnet foredraget med å rose MF for deres "ecumenical inclusiveness", og takket for invitasjonen til fakultetets 100-årsfeiring. Han påpekte at han gjerne ville besvare spørsmål om økumeniske utfordringer, men at selve foredraget ville handle om at det nå er på tide å snakke om Gud. Det oppgitte emnet innen økumenikk, ble altså byttet ut med et samlende foredrag som kanskje best kan innpasses innen fagområdet apologetikk.
Mer konkret fikk tilhørerne først en lang og innsiktsfull, om enn ikke i særlig grad overraskende, religionssosiologisk og kulturanalytisk analyse av bakgrunnen for dagens større åpenhet for det som gjerne betegnes som åndelige eller religiøse spørsmål. I den andre delen av forelesningen trakk kardinalen noen teologiske linjer på bakgrunn av denne analysen.
I begynnelsen av forelesningen gav Kasper sin tilslutning til den religionsfenomenologiske påstanden om gudstro som noe universelt, noe som kan gjenfinnes i litt ulike former i alle kulturer. Dette med henvisning til det som antropologene tidligere omtalte som "primitive kulturer", via Platons filosofi og forestillingene som vi kjenner fra Det gamle testamentet. Gudstro har vært en sentral kulturell fellesnevner, helt frem til den ateistiske religionskritikken vokste frem, særlig i annen halvdel av det nittende århundre, med Friedrich Nietzsche som en sentral tenker.
Sekulariseringstesens svekkelse og metanarrativenes sammenbrudd
Det som innen religionssosiologien omtales som den klassiske sekulariseringstesen, dvs. tanken om at religionene vil miste sin kraft og innflytelse i takt med modernitetens fremmarsj, kjenner vi fra Max Weber. Kasper mente at denne nådde sitt toppunkt på 1970- og 1980-tallet. I dag står denne sekulariseringstesen mye svakere, og Europa fremstår som et unntak i en verden der religionen står sterkt.
Et sentralt eksempel på at tiden har forandret seg, fant Kasper i tenkningen til sin landsmann, Dietrich Bonhoeffer – hans sene teologiske tenkning, som var innflytelsesrik for noen tiår siden, men som kanskje fremstår som mindre aktuell i dag. Tilsvarende er ateismen i Richard Dawkins’ skikkelse for lengst blitt avkledd som en form for lite troverdig fundamentalisme.
Kasper henviste videre til Horkheimer og Adornos enigmatiske og pessimistiske klassiker Opplysningens dialektikk fra 1947, som forkynner at progresstanken er svekket, om ikke død. Derfra gikk Kaper videre til å referere sentralt postmodernistisk tankegods, tanken om "metanarrativenes sammenbrudd", og om den såkalte svake tenkningen, som vi blant annet kjenner fra Gianni Vattimo. Denne utviklingen ført til en nærmest militant agnostisisme, som ofte har utviklet seg til en form for nihilisme, påpekte Kasper.
På den annen side har metanarrativenes sammenbrudd og postmodernismen ført til en merkbart fornyet interesse for myter. Gudstro er igjen blitt sosialt akseptabelt. "This new situation is ambivalent", påpekte Kasper, og vi vet ikke hva som kommer ut av den. Kanskje fører denne utviklingen til en tilbakevending til religion, men dette gjelder ikke nødvendigvis den kristne tro. Vi vet ikke hva som kommer til å skje, men denne nye situasjonen gjør at teologien likevel har fått en sjanse.
På tide å snakke om Gud
På bakgrunn av sin religionssosiologiske og kulturanalytiske analyse reiser så Kasper spørsmålet: Hvordan skal vi så snakke om Gud i dag?
Den riktige måten å gjøre dette på, i henhold til kardinal Kasper, er å henvise til den åpenbarte Gud, Bibelens Gud, slik han er åpenbart i Jesu ansikt. Gud er en levende Gud, og vi må våge å snakke om ham, uten å la teologien forfalle til å bare handle om etikk og mellommenneskelig forståelse.
På den annen side er det nødvendig at vi som kristne ikke fremtrer som arrogante eiere av den åpenbarte sannheten. Den slags holdninger er "highly dangerous", og i slekt med visse former for militant teisme slik vi kjenner dette fra andre religioner. Vi må ta avstand fra alle former for religiøs fundamentalisme, og stadig minne oss om nødvendigheten av å holde troen og fornuften sammen, påpekte Kasper. Her har vi mye å lære av pave Benedikt XVI, både hans etter hvert kjente Regensburg-tale; også encyklikaene Deus caritas est og Spe salvi minner oss om dette.
"So now it is the right time to speak of God", avsluttet Kasper. Dette må gjøres langs dialogens vei.
O.H.
(Hele foredraget er publiser i pdf-format på http://mf.no/index.cfm?id=212899)
.
