Edward Schillebeeckx døde 23. desember 2009 etter et kort sykeleie. Han ble 95 år gammel. Med dette er en av de siste store teologene fra det tyvende århundret borte.
Schillebeeckx var elev av Yves Congar og utformet fra midten av det forrige århundre en særegen teologisk tenkning som gjør at han gjerne nevnes sammen med innflytelsesrike katolske teologer som Henri de Lubac, Karl Rahner og Hans Urs von Balthasar, i tillegg til Congar. I likhet med disse var også Schillebeeckx med på å legge grunnen for Det annet Vatikankonsil (1962-65), og han deltok blant annet gjennom tidsskriftet Concilium aktivt i debattene som fulgte i etterkant. Påvirket av blant annet eksistensialismen fokuserte Schillebeeckx særlig på de problematiske aspektene ved den tenkemåten og levemåten som kjennetegner det moderne livet. Han må derfor regnes som en moderne teolog på flere måter. Ikke bare fordi han gjennomlevde to verdenskriger, den kalde krigen og gjenoppbygningen etter Den annen verdenskrig, men også fordi han på en særlig måte har tatt det moderne menneskets livsbetingelser opp til teologisk drøftelse. Schillebeeckx var en teolog som kjente sin samtid, samtidig som han ønsket å stå forankret i Kirkens liv.
Schillebeeckx ble født 12. november 1914 i Antwerpen i Belgia, som den sjette av i alt fjorten barn. Høsten 1914 var en skjebnetime for Europa. Bare noen måneder tidligere hadde Den første verdenskrig startet. Familien hadde rett før Edward ble født evakuert fra hjembyen Kortenberg i Flandern til Antwerpen, på flukt fra den tyske hæren. Schillebeeckx’ familie tilhørte middelklassen, og etter krigen vendte familien tilbake til hjembyen. Etter at Schillebeeckx hadde avsluttet sin skolegang ved en kostskole i Turnhout, som ble drevet av jesuittene, sluttet han seg i 1934 til dominikanerordenen i Gent, med tanke på prestetjeneste. Sin teologiske og filosofiske grunnutdanning fikk han hos dominikanerne i Louvain. Allerede her mottok Schillebeeckx dermed viktige impulser til sin senere teologiske tenkning. Han ble ordinert til prest i 1941, og ble fra 1943 satt til å undervise i thomistisk teologi ved presteseminaret i Louvain, ettersom utbruddet av Den annen verdenskrig vanskeliggjorde videre teologisk utdannelse for hans egen del.
Etter krigen ble Schillebeeckx sendt til Paris for å studere videre ved dominikanernes lærested Le Saulchoir, hvor han kom under innflytelse av kjente teologer som Yves Congar og Marie-Dominique Chenu. Parallelt med sine studier i katolsk teologi fulgte han undervisning ved Sorbonne, hvor han blant annet traff Albert Camus og Maurice Merleau-Ponty.
Tilbake i Louvain i 1947 skrev Schillebeeckx en avhandling om sakramentsteologi, med en fornyet forståelse av sakramentene på bakgrunn av studier av sakramentsteologien hos kirkefedrene og blant middelalderens teologer. Avhandlingen ble utgitt i 1952 på nederlandsk med tittelen De sacramentele heilseconomie, og anses fortsatt for å være et viktig bidrag på feltet. Seks år senere ble Schillebeeckx kalt til en stilling i dogmatikk og teologihistorie ved Universitetet i Nijmegen i Nederland, en posisjon han holdt til han gikk av med pensjon i 1983.
Parallelt med stillingen som professor fungerte Schillebeeckx som rådgiver for kardinal Alfrink og det nederlandske bispekollegiet, og fulgte med dem til Det annet Vatikankonsil (1962-65), hvor han fikk betydelig innflytelse og internasjonal oppmerksomhet som en av konsilets ledende progressive teologer. Til tross for at han ikke hadde formell status som peritus, holdt Schillebeeckx en rekke forelesninger på engelsk for deltagerne ved konsilet, og bistod aktivt de nederlandske biskopene.
Schillebeeckx var i større grad enn mange andre katolske teologer i stand til å utforme en teologi i dialog med tidsånden, noe som var en styrke, men kanskje også en svakhet ved hans teologiske tenkning. Helt siden 1960-tallet var han regnet som den ledende modernistteologen på nederlandsk grunn. Han var en kontroversiell teolog, og ble hele tiden møtt med skepsis og motstand for sin hang til å inkorporere verdslig filosofi i sin tenkning. En rekke ganger har Troskongregasjonen stilt spørsmål omkring hans rettroenhet. Blant annet har han blitt anklaget for å fornekte Jesu oppstandelse som objektivt faktum, og for å forfekte en eukaristiforståelse som ligger nært opp til den zwinglianske protestantiske tradisjonen. Men hans teologi ble aldri på noe punkt offisielt avvist av Kirken.
Av Olav Hovdelien
sjk
...
