I går morges var pave Benedikt
sammen med prestene og diakonen i Roma, og ble møtt med stor applaus fra sine
brødre i presteskapet. Paven delte i denne forbindelse noen interessante refleksjoner
fra Det annet Vatikankonsil.
«Vi dro til konsilet ikke bare med
glede, men også med entusiasme. Forventningene var utrolige. Vi håpet at alt
ville bli fornyet, at en ny pinse ville komme, en ny æra i Kirken, ettersom
Kirken ikke var robust nok slik den nå var.»
«Mange gikk fortsatt til
søndagsmesse, og selv om prestekallene og kallene til ordenslivet var noe
færre, var de fortsatt mange nok. Men ikke desto mindre satt man med en følelse
av at selv om Kirken gikk frem, ble den stadig mindre; at den på en måte lignet
en virkelighet fra fortiden, mer enn en formidler av fremtiden. Og nå håpet vi
at dette skulle fornyes, endres, at Kirken igjen ville bli en kilde til styrke
for dagen i dag og for morgendagen.»
Paven fremhevet at det liturgiske
fornyelsesarbeidet bar i seg viktige gjenoppdagelser av «rikdommen og dybden i
liturgien»: «Skjønnheten, dybden, og den rikdom av menneskelig og åndelig
historie som ligger i missalet ble gjenoppdaget», sammen med behovet for lekfolkets
deltakelse. «Det å åpne for en virkelig dialog mellom presten og lekfolket,
slik at alterets liturgi og folkets liturgi virkelig ble én liturgi, én aktiv
deltakelse; og slik ble liturgien gjenoppdaget, fornyet.»
Påskens mysterium som sentrum i det kristne livet
Pave Benedikt trakk også frem de
grunnleggende ideer som bar hele konsilet, ikke minst betydningen av
påskemysteriet som «sentrum i den kristne eksistens og i det kristne livet». Vi
må derfor stadig minne oss selv på at søndagen er den første, ikke siste, dag i
uken, sa pave Benedikt. «Inne i oss må vi være oss bevisst at dette er
begynnelsen, skapelsens begynnelse, begynnelsen på Kirkens gjen-skapelse, vårt
møte med Skaperen og med den oppstandne Kristus.»
Paven avsluttet med å si at
konsilet brakte frem i lyset en mystisk forbindelse: «Forbindelsen mellom Guds
folk, Kristi legene, og deres nære fellesskap med Kristus i den eukaristiske
enhet.» «Her blir vi Kristi legeme, det vil si, forbindelsen mellom Guds folk
og Kristi legeme skaper en ny virkelighet som er kommunion, fellesskap.» «Det
er et resultat av konsilet når vi stadig oftere forstår Kirken i lys av begrepet
kommunion – i ordets mange dimensjoner: kommunion med den Treenige Gud, som
selv er et fellesskap av Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd, sakramental
kommunion, konkret kommunion (fellesskap) i bispekollegiet og i hele Kirkens
liv.»
sjk
(Kilde: Zenit.org)
(Kilde: Zenit.org)
...
